Allemannsretten
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes fritt og oppholde
oss hvor vi vil i naturen – tilnærma uavhengig av hvem
som er grunneier. Med disse herlige rettighetene
følger det noen plikter. Det handler om å ta hensyn
til dyr, natur og andre mennesker, og ivareta miljøet.
Allemannsretten
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes fritt og oppholde
oss hvor vi vil i naturen – tilnærma uavhengig av hvem
som er grunneier. Den gir oss rett til å gå tur, sykle, stå på ski,
telte, bade og plukke sopp og bær. Med disse herlige
rettighetene følger det noen plikter. Det handler om å ta hensyn
til dyr, natur og andre mennesker, og ivareta miljøet.
Allemannsretten
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes fritt og oppholde oss hvor vi vil i naturen – tilnærma uavhengig av hvem som er grunneier. Med disse herlige rettighetene følger det noen plikter. Det handler om å ta hensyn til dyr, natur og andre mennesker, og ivareta miljøet.
Allemannsretten
- HVA
Retten til å ferdes og oppholde seg i, og høste fra naturen, og plikter knyttet til dette.
- HVORFOR
Friluftslivet har alltid vært viktig for oss, og vi må ta vare på naturen slik at det kan fortsette å være slik.
- HVOR
I utmarka. Det vil si i skogen, på fjellet, i fjæra, på stranda, på havet. Også nært bebyggelse.
- RETTIGHETER
Rett til å ferdes, oppholde seg og høste.
- PLIKTER
Å opptre hensynsfullt overfor grunneiere, andre som ferdes i naturen og utøve allemannsretten slik at det ikke oppstår skader på naturen.
«Alles rett, alles ansvar»
– Lofoten Rangers
«Alles rett, alles ansvar»
– Lofoten Rangers
Litt lengre oppsummert
Jurist, padler, og politistudent Kristin Fjukstad Heimtun har skrevet en tekst om Allemannsretten for oss, til den som ønsker gå dypere inn i regelverket.
For engelsk versjon, sjekk ut teksten på Cappelen Damm sin nettside.
Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge, og er forbundet til enhvers rett til å ferdes fritt i naturen. Rettsregler knyttet til å ferdes fritt i naturen er ikke sær-norsk, men noe man ser i flere land (Reusch, 2012, s. 16).
Det er flere grunner til å regulere ferdsel og bruk av naturen, som for eksempel et mål om bærekraftig bruk, slik at man også i fremtiden får glede av naturen. Det er flere som har interesser knyttet til allemannsretten; grunneier kan ha næringsinteresser i naturen, mens allmennheten ønsker å bruke naturen til friluftsliv med alt det medfører.
Med rettigheter til bruk, ferdsel og høsting i naturen, følger også en rekke plikter. I kjernen ligger at man skal bevare naturen, slik at senere generasjoner kan ha samme glede av naturen.
Den rettslige reguleringen av allemannsretten finner man i lov om friluftslivet (friluftsloven) lov 28. Juni 1957 nr. 16. (Heretter friluftsloven eller fril.)
Allemannsretten kan deles i tre deler:
- FERDSEL
- OPPHOLD
- HØSTING
- HENSYN
Allemannsretten må sees i tråd med lovens formålsparagraf i § 1. Bestemmelsen sier at «formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel opphold mv., i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»
Ferdselsretten fremgår av friluftsloven kap. 2, og hovedregelen i § 2 sier at «i utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Med enhver menes alle. Ferdselsretten er begrenset til å gjelde ferdsel til fots. Likestilt med ferdsel til fots er blant annet å gå på ski, klatring, aking, bruk av truger, skøyter og rulleski. Det samme gjelder fører av rullestol, bruk av spark og trilling av barnevogn. Det omfatter også hundekjøring, så fremst det er tilstrekkelig med snø til at dette ikke volder naturen nevneverdig skade. (Reusch, 2016 s. 108). Sykkel faller etter dette utenfor. Sykling i utmark er begrenset til vei eller sti etter fril. § 2 annet ledd. Syklister er å regne som kjørende etter trafikkreglene, og må ta hensyn til gående også på sti, ved blant annet å kunne stanse for «enhver påregnelig hindring» etter trafikkreglene § 13 nr. 1.
Ferdselsretten gjelder hele året, med de særregler som følger av § 3 om vinterferdsel. Bestemmelsen sier at «i innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt». Det gjelder i innmark, men likevel ikke gårdsplass, hustomt, inngjerdet hage eller park. Eier kan forby ferdsel på frosset eller snølagt mark, dersom ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. Denne retten gjelder bare på frosset mark, og ikke i tidsrommet fra 30. April til 14. Oktober.
Med utmark menes udyrket mark, som ikke er innmark. Med innmark menes «gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig ferdsel for eier eller bruker», jf. § 1 a.
Ferdsel i innmark er regulert i § 3 a, som sier at ferdsel i innmark som fører til utmark på vei eller sti er tillatt hele året, hvis ferdselen skjer uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.
Oppholdsretten er nært knyttet til ferdselsretten, og omfatter blant annet bading, rasting og telting, jf. § 8 og § 9. Bestemmelsene stiller lignende krav som ferdselsretten, og gir rett til å bade i sjøen eller vassdrag, raste og overnatte og lignende, så fremt det skjer uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Videre må bading etter § 8 skje i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte.
Rasting og telting etter § 9, må ikke skje i innmark uten eieren eller brukerens samtykke. I utmark gjelder kravet til at rasting og telting skjer på en slik måte at det ikke er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.
Friluftsloven § 9 annet ledd oppstiller særlig hensyn som må tas dersom man skal telte i naturen. For det første må det ikke utøves på en slik måte at det kan «medføre nevneverdig skade på ungskog eller skogforyngelsesfelt.»
Friluftsloven stiller videre to viktige begrensninger når det gjelder telting: Avstandsbegrensning (150 meter) og tidsbegrensning (2 døgn).
Telting må skje på en slik måte at det ikke forstyrrer nærliggende hus og beboernes fred, og minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Et unntak fra denne regelen er dersom det er et område som er særskilt innredet for telting.
Telting og opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen, med mindre man har tillatelse fra grunneier. «Slikt samtykke trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, med mindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.» Uansett hvor og hvor lenge teltingen foregår, gjelder det overordnede kravet om at teltingen og rastingen ikke må medføre særlig skade eller ulempe. (Ot.prp. nr. 2 (1957) s. 32)
Høstingsretten er et unntak fra utgangspunktet om at eieren av fast eiendom også har retten til eiendommens avkastning. (Reusch 2012 s. 141) Allemannsretten gir rett til høsting i utmark.
Høstingsretten fremgår av friluftsloven § 5 første ledd, som sier at «under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter og bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
I § 5 annet ledd sier at «for multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet».
Høstingsretten etter friluftsloven blir berørt i andre lover, blant annet straffeloven 2005, havressursloven og naturmangfoldsloven. Lov 19. Juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) sier i § 15 annet ledd «høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov». Det er altså ikke tillatt å høsting dersom det truer overlevelsen av bestanden.
Jakt og fiske er en del av høstingsretten, men ikke regulert av friluftsloven. Jakt og innlandsfiske er i hovedsak grunneierrettigheter, og regulert i viltloven § 27 og lakse- og innlandsfiskloven § 17.
Fritidsfiske i sjøen er ikke regulert av friluftsloven § 5, men deltakerloven § 3 og havressursloven § 22.
Hensyn til andre. Vesentlig i allemannsretten er plikten til å ta hensyn til andre som ferdes i området, grunneiere og hytteeiere. Veiledende for dette er fril. § 11, som sier at «enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»
Litteratur:
Reush, M. (2012) Allemannsretten, Oslo: Flux Forlag
Reush, M. (2016) Friluftsloven med kommentarer, Oslo: Gyldendal Juridisk
Andre relevante lover:
– Brann- og eksplosjonsvernloven
– Finnmarksloven
– Fjellova
– Forurensningsloven
– Havressursloven
– Lakse- og innlandsfiskeloven
– Mineralloven
– Naturmangfoldsloven
– Vassressursloven
– Viltloven
– Straffeloven
– Trafikkreglene (Forskrift om kjørende og gående trafikk 21. Mars 1986 nr. 747)
Avslutningsvis: Forlat naturen slik du ønsker å finne den!
Vårt mål
Vi i Lofoten Rangers ønsker å øke bevisstheten rundt de reglene som finnes for camping og ferdsel i naturen. Vi bryr oss. Gjør du?