Av Christina Svanstrøm

Jeg kommer opprinnelig fra Harstad, som kan kalle en av Lofotens innfartsårer hvis man trekker det langt. Men nærheten til Lofoten har gjort meg til en besøkende fra barnsben av.

For drøye 10 år siden syklet jeg hjemmefra Harstad til Røst (ved hjelp av ferger). Jeg har i en periode jobbet på trål utenfor Røstbanken. Jeg har tilnærmet meg stedet ved å gledes av klatring, natur, og dyreliv. Vandring på de nydelige fjellene. Og etter hvert som en «hjemfarer» til mange og gode vennskap, ettersom jeg siden 2015 også har brukt noen måneder av året hver sommer på å bo og jobbe i Lofoten.

Fra å bare være et sted jeg besøker som nysgjerrig turist, har mitt forhold til Lofoten utviklet seg videre. Både ved mer kunnskap om hvor jeg kan ferdes og alt det vakre som er å se. Men også med en respekt for Lofoten som et lokalsamfunn, en spredt og standhaftig hverdagsplass med mennesker som lever i og av fjell og hav. Ønsket om å bidra positivt i dette området, både som en besøkende og hjemsøkende, har bygget seg opp i takt med det jeg antar er min egen «bli voksen»-prosess. Hvem vet.

Hvertfall. Det er et faktum at vi er mange som vil være i, og komme til, Lofoten. Antallet øker stadig. Og som en begrenset plass på denne glitrende klode, krever det at vi har en felles forståelse av hvordan vi kan være i hvert vårt eventyr og hver vår hverdag samtidig, uten å gjøre området til skamme.

Ideen om Lofoten Rangers kom i starten av sommeren 2017, i en bil på vei mot vest. Jeg og Ylva så en campleir som vi observerte på samme sted, med samme telt, en liten uke tidligere. Så vi stanset bilen, og spurte hyggelig om personen var klar over at det er noen rettigheter, men også noen plikter innbakt i for eksempel Allemannsretten. Den hyggelige damen med hund takket for samtalen, og sa hun ikke visste at det var en liten to-dagers-regel å ha i bakhodet. I tillegg at det var en liten 150-meters regel å tenke på.

Med denne opplevelsen satte vi oss med bankende hjerter tilbake i bilen. Det var godt å si ifra, og det var herlig å gjøre det med et smil. Senere i løpet av sommeren var det mange langtidscampere, risikocampere (under steinrasområder – ikke helt heldig), og nær-hus-campere som fikk en liten heads-up fra oss. Nok om det.

Ylva var den første som ytret ordene «Lofoten Rangers» oss imellom. Der og da spant vi direkte videre på ideen, og vurderte både sheriffstjerner, enorme cowboyhatter, en ranger-el-bil, og en skokk av ansatte rangere. Siden har vi finpussa ideen, og landet på en litt mindre eksentrisk tilnærming. Men grunnenergien er der like fullt.

Høsten kom. Merete blei med på laget som grafisk designer. Julie tente på ideen og står som fashonista og økonomikonsulent.

Ideen om Lofoten Rangers er enkel. Vi har brukt høsten og vinteren på å polere konseptet, og er rimelig stolte når vi nå – våren 2018 – kan blottlegge litt oversiktlig regelkos til resten av verden. For hva er Lofoten Rangers? Det er et konsept underveis, og et idefellesskap du kan hive deg med på om du vil. Vær med som en liten vokter av det du holder kjært, uten at det koster deg mer enn litt ekstra kunnskap, et smil, og en litt mer åpen dialog med dem du møter på fjell og hav.

Hos oss håper vi du kan finne litt ekstra kunnskap til din egen ferd i naturen, både i Lofoten og andre steder. Kanskje kan du nevne til teltnaboen du streifer forbi eller møter på kaia om de husker Allemannsretten, eller kanskje du plukker med deg en liten plastbit eller ti på vei hjem fra en liten hyggetur fordi du vet verden har godt av det.

Vi jobber frivillig, og vi tar gjerne imot konstruktive tilbakemeldinger underveis. Vi er ikke eksperter, og vi er langt fra bedre enn noen andre. Men vi håper hvertfall å klargjøre noen av reglene og skikkene som gjelder for allmenningen, for Lofoten, og for folk flest.

Min korte intro ble plutselig en liten fortelling. Men det er kanskje slik det må være. Den har i alle tilfeller bare så vidt begynt, og jeg håper sterkt at du vil være med oss på å skrive fortsettelsen.

Sånn kan vi få fram hva vi legger i Lofoten Rangers, og hvordan vi ser lyst på framtida hvis alle tar i et lite tak for fellesskapet.

God tur!

Vennlig hilsen,
Christina Svanstrøm
Styreleder i Lofoten Rangers